Bokmålsordboka
omvende
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å omvende | omvender | omvendte | har omvendt | omvend! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
omvendt + substantiv | omvendt + substantiv | den/det omvendte + substantiv | omvendte + substantiv | omvendende |
Opphav
fra tysk bekehren, av latin convertere; jamfør konvertereBetydning og bruk
få noen til å skifte tro eller oppfatning;
jamfør omvendt (3)
Eksempel
- omvende folk til kristendommen;
- omvende frafalne velgere
Faste uttrykk
- omvende segendre tro eller oppfatning;
bli religiøs- han har omvendt seg