Bokmålsordboka
omvelte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å omvelte | omvelter | omvelta | har omvelta | omvelt! |
| omveltet | har omveltet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| omvelta + substantiv | omvelta + substantiv | den/det omvelta + substantiv | omvelta + substantiv | omveltende |
| omveltet + substantiv | omveltet + substantiv | den/det omveltede + substantiv | omveltede + substantiv | |
| den/det omveltete + substantiv | omveltete + substantiv | |||
Betydning og bruk
forandre gjennomgripende;
styrte, revolusjonere
Eksempel
- omvelte samfunnsordningen