Bokmålsordboka
omrømme
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å omrømme | omrømmer | omrømma | har omrømma | omrøm! |
| omrømmet | har omrømmet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| omrømma + substantiv | omrømma + substantiv | den/det omrømma + substantiv | omrømma + substantiv | omrømmende |
| omrømmet + substantiv | omrømmet + substantiv | den/det omrømmede + substantiv | omrømmede + substantiv | |
| den/det omrømmete + substantiv | omrømmete + substantiv | |||
Opphav
jamfør rom (3 ‘skaffe seg rom’Faste uttrykk
- omrømme segfå anledning eller tid (til å ordne noe)
- vi må ha litt tid så vi kan omrømme oss