Bokmålsordboka
omkjøring
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en omkjøring | omkjøringen | omkjøringer | omkjøringene |
hunkjønn | ei/en omkjøring | omkjøringa |
Betydning og bruk
det å kjøre en annen vei enn den vanlige på grunn av veiarbeid, ulykke, stor trafikk eller lignende