Bokmålsordboka
ombringe
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ombringe | ombringer | ombrakte | har ombrakt | ombring! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| ombrakt + substantiv | ombrakt + substantiv | den/det ombrakte + substantiv | ombrakte + substantiv | ombringende |
Betydning og bruk
bringe omkring;
ombære