Bokmålsordboka
okulere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å okulere | okulerer | okulerte | har okulert | okuler! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| okulert + substantiv | okulert + substantiv | den/det okulerte + substantiv | okulerte + substantiv | okulerende |
Opphav
fra tysk; av latin inoculare, av in ‘i’ og oculus ‘øye’Betydning og bruk
pode (2, 1) en knopp fra én plante inn i en annen
Eksempel
- okulere et plommetre