Bokmålsordboka
okke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å okke | okker | okka | har okka | okk! |
| okket | har okket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| okka + substantiv | okka + substantiv | den/det okka + substantiv | okka + substantiv | okkende |
| okket + substantiv | okket + substantiv | den/det okkede + substantiv | okkede + substantiv | |
| den/det okkete + substantiv | okkete + substantiv | |||
Opphav
lydordFaste uttrykk
- okke segsi ‘okk’;
beklage seg eller syte over noe;
akke seg- de okket seg over strømprisen