Bokmålsordboka
obelisk
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en obelisk | obelisken | obelisker | obeliskene |
Opphav
fra gresk, av obelos ‘spidd, steinstøtte’Betydning og bruk
høy, firkantet steinsøyle med pyramideformet topp