Artikkelside

Bokmålsordboka

air

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en airairenairerairene

Uttale

æˊr

Opphav

gjennom fransk air ‘luft; utseende, vesen’, fra gresk aer ‘luft’; beslektet med arie

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en air av gammel storhet
  2. rolig, melodiøs suitesats i barokkmusikk;
    jamfør suite (2)