Bokmålsordboka
nødtvungen
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| nødtvungen | nødtvungent | nødtvungne | nødtvungne |
Betydning og bruk
tvunget eller drevet av nødvendighet
Eksempel
- være nødtvungen til å tigge på gata
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| nødtvungen | nødtvungent | nødtvungne | nødtvungne |