Bokmålsordboka
nærværelse
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en nærværelse | nærværelsen | nærværelser | nærværelsene |
Betydning og bruk
det å være til stede;
nærvær
Eksempel
- hans nærværelse var ønsket