Bokmålsordboka
nærig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| nærig | nærig | nærige | nærige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| nærigere | nærigst | nærigste |
Opphav
av lavtysk nerich; jamfør nære (2Betydning og bruk
gjerrig, grisk, påholden