Bokmålsordboka
nying
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en nying | nyingen | nyinger | nyingene |
Opphav
norrønt hnúðr ‘stokk’Betydning og bruk
bål av store stokker lagt over hverandre;
Eksempel
- de gjorde opp en nying foran gapahuken