Bokmålsordboka
nusselig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| nusselig | nusselig | nusselige | nusselige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| nusseligere | nusseligst | nusseligste |
Opphav
jamfør dansk nysselig; av nuss (2Betydning og bruk
svært pen, liten og søt;
nett, yndig
Eksempel
- en nusselig unge;
- nusselige valper