Bokmålsordboka
nup
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en nup | nupen | nuper | nupene |
Opphav
norrønt (g)núprBetydning og bruk
høy fjelltopp med bratt forside
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en nup | nupen | nuper | nupene |