Bokmålsordboka
numismat, numismatiker
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en numismat | numismaten | numismater | numismatene |
| en numismatiker | numismatikeren | numismatikere | numismatikerne |
Opphav
av numismatikkBetydning og bruk
kjenner eller samler av mynter