Bokmålsordboka
novitet
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en novitet | noviteten | noviteter | novitetene |
Opphav
fra tysk; av latin novus ‘ny’Betydning og bruk
noe nytt, nyhet
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en novitet | noviteten | noviteter | novitetene |