Bokmålsordboka
novitet
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en novitet | noviteten | noviteter | novitetene |
Opphav
fra tysk; av latin novus ‘ny’Betydning og bruk
noe nytt, nyhet
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en novitet | noviteten | noviteter | novitetene |