Bokmålsordboka
novise 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en novise | novisen | noviser | novisene |
| hunkjønn | ei/en novise | novisa | ||
Opphav
fra fransk; av latin novicius ‘ny, ung’Betydning og bruk
- kvinne som gjennomgår en prøvetid før avleggelsen av klosterløftet