Bokmålsordboka
novasjon
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en novasjon | novasjonen | novasjoner | novasjonene |
Opphav
fra latin , av novare ‘fornye’Betydning og bruk
Eksempel
- språklige novasjoner
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en novasjon | novasjonen | novasjoner | novasjonene |