Bokmålsordboka
nominere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å nominere | nominerer | nominerte | har nominert | nominer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| nominert + substantiv | nominert + substantiv | den/det nominerte + substantiv | nominerte + substantiv | nominerende |
Opphav
fra latin , opprinnelig ‘gi navn, nevne ved navn’Betydning og bruk
peke ut eller innstille kandidater til en stilling, et oppdrag eller en pris
Eksempel
- partiene bør nominere flere kvinner;
- organisasjonen ble nominert til Nobels fredspris;
- filmen er nominert til Oscar for beste dokumentar