Bokmålsordboka
nepotisme
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en nepotisme | nepotismen | nepotismer | nepotismene |
Opphav
fra fransk, eller italiensk, av latin nepos ‘barnebarn, nevø’; jamfør -ismeBetydning og bruk
det å gi særlige fordeler til slekt eller venner for eksempel ved ansettelser