Bokmålsordboka
nedkjøre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å nedkjøre | nedkjører | nedkjørte | har nedkjørt | nedkjør! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| nedkjørt + substantiv | nedkjørt + substantiv | den/det nedkjørte + substantiv | nedkjørte + substantiv | nedkjørende |
Betydning og bruk
- særlig brukt i perfektum partisipp: kjøre på eller over noe eller noen
Eksempel
- bli nedkjørt i et gangfelt
- slite ned
Eksempel
- veien er helt nedkjørt