Bokmålsordboka
nedbrutt
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| nedbrutt | nedbrutt | nedbrutte | nedbrutte |
Opphav
jamfør nedbryteBetydning og bruk
knekt, ødelagt
Eksempel
- en nedbrutt mann;
- være fysisk og psykisk nedbrutt av alkoholisme