Bokmålsordboka
navar
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en navar | navaren | navarer | navarene |
| navrer | navrene | ||
Opphav
norrønt nafarr, av nǫf ‘nav’ og geirr ‘spyd’, opprinnelig ‘spiss til å lage hull i nav med’; jamfør navBetydning og bruk
håndredskap til å bore hull med, særlig i tre