Bokmålsordboka
nautilus
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en nautilus | nautilusen | nautiluser | nautilusene |
Opphav
gjennom latin; fra gresk , av nautes ‘skipper’Betydning og bruk
hver av flere tropiske blekksprutarter av slekta Nautilus