Bokmålsordboka
naturalisere
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å naturalisere | naturaliserer | naturaliserte | har naturalisert | naturaliser! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
naturalisert + substantiv | naturalisert + substantiv | den/det naturaliserte + substantiv | naturaliserte + substantiv | naturaliserende |
Opphav
fra franskBetydning og bruk
- gi en utlending statsborgerskap
- gjøre noe mer naturlig eller hverdagslig