Bokmålsordboka
nabob
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en nabob | naboben | nabober | nabobene |
Opphav
gjennom engelsk; fra arabisk opphavlig ‘stattholder under stormogulriket’Betydning og bruk
- europeer som har skaffet seg en formue i India
- rik og praktelskende mann