Bokmålsordboka
mønje 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å mønje | mønjer | mønja | har mønja | mønj! |
| mønjet | har mønjet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| mønja + substantiv | mønja + substantiv | den/det mønja + substantiv | mønja + substantiv | mønjende |
| mønjet + substantiv | mønjet + substantiv | den/det mønjede + substantiv | mønjede + substantiv | |
| den/det mønjete + substantiv | mønjete + substantiv | |||
Opphav
av mønje (1Betydning og bruk
farge med mønje (1, 1);
stryke mønje på
Eksempel
- mønje ventilene