Bokmålsordboka
mygle
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å mygle | mygler | mygla | har mygla | mygl!mygle! |
myglet | har myglet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
mygla + substantiv | mygla + substantiv | den/det mygla + substantiv | mygla + substantiv | myglende |
myglet + substantiv | myglet + substantiv | den/det myglede + substantiv | myglede + substantiv | |
den/det myglete + substantiv | myglete + substantiv |