Bokmålsordboka
muskatell, muskateller
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en muskatell | muskatellen | muskateller | muskatellene |
| en muskateller | muskatelleren | muskatellere | muskatellerne |
Opphav
fra italiensk, av latin (vinum) muscatellum ‘moskuslignende (vin)'; jamfør muskatBetydning og bruk
søt vin med krydret lukt og smak