Bokmålsordboka
mure 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en mure | muren | murer | murene |
| hunkjønn | ei/en mure | mura | ||
Opphav
norrønt mura; trolig beslektet med tysk Möhre ‘gulrot’Betydning og bruk
plante av slekta Potentilla i rosefamilien;
jamfør gåsemure