Bokmålsordboka
munnhell
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et munnhell | munnhellet | munnhell | munnhellamunnhellene |
Opphav
norrønt munnshǫfn ‘munnhell, talemåte’ og orðheill ‘(hilsnings)ord, rykte’Betydning og bruk
talemåte, ordtak eller frase som går igjen hos en person eller i et miljø