Bokmålsordboka
mumie
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en mumie | mumien | mumier | mumiene |
Opphav
gjennom middelalderlatin, fra arabisk mumiya; av persisk mum ‘bek, voks’Betydning og bruk
lik som ikke er gått i forråtnelse på grunn av balsamering eller inntørking
Eksempel
- egyptiske mumier