Bokmålsordboka
mulktere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å mulktere | mulkterer | mulkterte | har mulktert | mulkter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| mulktert + substantiv | mulktert + substantiv | den/det mulkterte + substantiv | mulkterte + substantiv | mulkterende |