Bokmålsordboka
mugg 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en mugg | muggen | mugger | muggene |
Opphav
av dansk muk; fra lavtyskBetydning og bruk
hudsykdom hos hest, særlig på føttene
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en mugg | muggen | mugger | muggene |