Bokmålsordboka
mug
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en mug | mugen | muger | mugene |
Opphav
norrønt múgrBetydning og bruk
mengde med mennesker;
flokk
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en mug | mugen | muger | mugene |