Bokmålsordboka
motkupp
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et motkupp | motkuppet | motkupp | motkuppamotkuppene |
Betydning og bruk
kupp (2) mot noen som selv har tatt makten ved et kupp
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et motkupp | motkuppet | motkupp | motkuppamotkuppene |