Bokmålsordboka
avtjene
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å avtjene | avtjener | avtjente | har avtjent | avtjen! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| avtjent + substantiv | avtjent + substantiv | den/det avtjente + substantiv | avtjente + substantiv | avtjenende |
Opphav
‘tjene seg fri fra en forpliktelse’Betydning og bruk
utføre lovpålagt tjeneste;
gjøre militærtjeneste eller tilsvarende
Eksempel
- avtjene verneplikten