Bokmålsordboka
avtegn
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et avtegn | avtegnet | avtegn | avtegnaavtegnene |
Opphav
etter tysk AbzeichenBetydning og bruk
særlig om husdyr: flekk eller stripe som skiller seg ut fra grunnfargen
Eksempel
- ha et hvitt avtegn i pannen