Bokmålsordboka
mose 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å mose | moser | mosa | har mosa | mos! |
| moset | har moset | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| mosa + substantiv | mosa + substantiv | den/det mosa + substantiv | mosa + substantiv | mosende |
| moset + substantiv | moset + substantiv | den/det mosede + substantiv | mosede + substantiv | |
| den/det mosete + substantiv | mosete + substantiv | |||
Opphav
av mose (1Betydning og bruk
- samle mose (til fôr)
- tette (tømmervegg) med mose