Bokmålsordboka
morfin
substantiv hankjønn eller intetkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en morfin | morfinen | morfiner | morfinene |
| intetkjønn | et morfin | morfinet | morfin | morfinamorfinene |
Opphav
fra fransk , etter den greske søvnguden Morfevs, av morphe ‘form, skapning (sett i drømme)'Betydning og bruk
smertestillende narkotisk stoff som blir utvunnet av opium