Bokmålsordboka
monter
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en monter | monteren | montere | monterne |
montremontrer | montrene |
Uttale
månˊterOpphav
av fransk montre; av latin monstrare ‘vise fram’Betydning og bruk
kasse eller skap av glass
Eksempel
- gullsmeden har stilt ut alle varene sine i montre
- som etterledd i ord som
- utstillingsmonter