Artikkelside

Bokmålsordboka

monter

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en montermonterenmonteremonterne
montremontrermontrene

Uttale

månˊter

Opphav

av fransk montre; av latin monstrare ‘vise fram’

Betydning og bruk

kasse eller skap av glass
Eksempel
  • gullsmeden har stilt ut alle varene sine i montre