Bokmålsordboka
molok
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en molok | moloken | moloker | molokene |
Opphav
opprinnelig av hebraisk melek ‘konge’; navn på kanaaneisk gud som det ble ofret mennesker tilBetydning og bruk
noe som krever et forferdelig offer