Bokmålsordboka
mol 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en mol | molen | moler | molene |
| hunkjønn | ei/en mol | mola | ||
Opphav
norrønt mǫl; beslektet med mel (1Betydning og bruk
- banke (1, 1) av småstein i strandkanten
- hard sand under moldjord