Bokmålsordboka
agraff
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en agraff | agraffen | agraffer | agraffene |
Uttale
agrafˊfOpphav
fra fransk, trolig av gammelhøytysk krapfo ‘krok’; beslektet med krampe (2Betydning og bruk
- smykkespenne til å holde sammen klær med
- i kirurgi: metallklemme til å feste sammen sårrender med
- i arkitektur: sluttstein (1)