Bokmålsordboka
mjaue
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å mjaue | mjauer | mjaua | har mjaua | mjau! |
| mjauet | har mjauet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| mjaua + substantiv | mjaua + substantiv | den/det mjaua + substantiv | mjaua + substantiv | mjauende |
| mjauet + substantiv | mjauet + substantiv | den/det mjauede + substantiv | mjauede + substantiv | |
| den/det mjauete + substantiv | mjauete + substantiv | |||
Betydning og bruk
si mjau (2
Eksempel
- katten mjauet