Bokmålsordboka
mjau 1
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et mjau | mjauet | mjau | mjauamjauene |
Opphav
av mjau (2Betydning og bruk
lyd som katten gir fra seg
Eksempel
- høre et svakt mjau
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et mjau | mjauet | mjau | mjauamjauene |