Bokmålsordboka
mistolke
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å mistolke | mistolker | mistolka | har mistolka | mistolk! |
| mistolket | har mistolket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| mistolka + substantiv | mistolka + substantiv | den/det mistolka + substantiv | mistolka + substantiv | mistolkende |
| mistolket + substantiv | mistolket + substantiv | den/det mistolkede + substantiv | mistolkede + substantiv | |
| den/det mistolkete + substantiv | mistolkete + substantiv | |||