Bokmålsordboka
misdannelse
substantiv hankjønn
misdanning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en misdannelse | misdannelsen | misdannelser | misdannelsene |
| en misdanning | misdanningen | misdanninger | misdanningene | |
| hunkjønn | ei/en misdanning | misdanninga | ||