Bokmålsordboka
avspise
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å avspise | avspiser | avspiste | har avspist | avspis! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| avspist + substantiv | avspist + substantiv | den/det avspiste + substantiv | avspiste + substantiv | avspisende |
Opphav
etter tysk abspeisenBetydning og bruk
prøve å tilfredsstille noen med noe dårligere enn det vedkommende har krav på
Eksempel
- jeg lar meg ikke avspise med tomme løfter;
- ikke la henne avspise deg med snakk;
- kjenne seg avspist